To Paris with love! Paris, je t’aime!

13 05 2012

Pastor Laurent and me are heading for Paris in a few days. What a privilege to meet with the church and to teach at the Pentecostal Conference in St-Marc church in the eastern part of Paris!
(article en anglais et francais)

20120524-214721.jpg

Les resten av dette innlegget »





Jacob, et mirakel i Paris/Jacob, un miracle à Paris

29 09 2009

(et resymé av et lengre intervju med Jacob. Om du kan fransk så finner du teksten nedenfor i fullversjon) Voir aussi version francaise en bas:

DSC05660Jacob kommer opprinnelig fra Tchad. Han er en positiv mann og rundet 50 år for to å rsiden. At han har passert 50 det var det ingen som skulle tro for noen år siden.

Jacob (på bildet t.v sammen med kone og barnebarn) viste lite interesse for Gud og menigheten. I flere år var han innom Markus-menigheten da familien hadde noe å feire. Han satt på gjerdet og oppserverte. Han likte det han så, men Gud var ikke noe han tenkte mye på. Men så skjedde det noe. Han ble syk og noen fra menigheten reiste hjem til han for å be Gud helbrede han. Da han ble helbredet ble det vanskelig å holde Gud på avstand. Det var vanskelig å tro at Gud var død, da han selv hadde merket Guds kraft.

Jacob bestemte seg for å finne ut mer om en slik nådig Gud og begynte derfor på Alpha-kurs. I løp av kurset bestemte han seg for å tro på Jesus. Etter fullført kurs bestemte han seg for å bli døpt. Leder for Håpets Senter, Jean Claude Dibundu, gikk noen runder med Jacob i forhold til dåp og det nye liv som dåpen er en begynnelse av.

Da dåpsdagen kom, var kirkesalen mer enn full. Det var fest, det var glede. Etter en innledende lovsangsfest var tiden kommet for at Jacob skulle holde sitt vitnesbyrd. Han hadde forberedt seg godt og skrevet ned det han ville fortelle fra sin ferd mot troen på Jesus.

Midtveis i vitnesbyrdet faller Jacob og går senere i koma. Helsepersonell i menigheten grep raskt inn og fikk ringt ambulansen. Menigheten fortsetter å be og rope til Gud. Det er dramatisk. Jeg spør ambulansepersonellet om å få døpe han før de reiser, men de avviser det bryskt og haster av gårde til Paris. Det viser seg at Jacob har hatt en hjerneblødning. En blodoppsamling på størrelse av en appelsin har krevd sin plass i hodet.

Helsepersonell i Paris og i Norge, gir oss lite håp om redning. Slike hjerneblødninger går sjeldent bra er beskjedene vi får. Mye står på spill, først og fremst for Jacob og familien, men også for menigheten som risikerer å få et rykte som et forbannet sted.

Menigheten ber mye sammen, hver for seg og noen av oss er på sykehuset og ber for Jacob. Folk ber i Tchad og i Norge. Jeg døper Jacob mens han liggeri koma. Ikke for hans skyld, for hans tro ville ha vært tilstrekkelig for hans frelse, men mest for de etterlatte og deres trøst.

Jeg husker flere anledninger som har satt spor i meg. En av dem var da storfamilien var samlet på venterommet. Vi satte ord på fortvilelse, på tro. Jeg husker at jeg uforsiktig satte ord på at alt håp ikke var over. Det ble for mange til nytt håp og vitnesbyrd om at Gud vil ha med dem å gjøre. Flere som hadde sittet på gjerdet i forhold til tro, kom i denne tiden ned fra gjerdet.

En dag sier legen: Hvis Jacob våkner, så vil han være lam på hele venstre side. Det betyr at han må regne med en 2 års kamp for å få talen og bevegeligheten tilbake. For de fleste ville dette vært en dårlig nyhet, for oss var det første steg til seier. For frem til da hadde det ikke vært noe ”hvis”. Dermed bad vi om mulig enda mer.

Jeg husker at jeg var alene med Jacob og bad svært frimodig. Jeg kommanderte i Jesu navn, Jacob til å reise og gå. Etter en god halvtime, brøt jeg opp, takket personalet for deres velvillighet og skulle til å gå da sykesøstra sa: Selv om Jacob ville ha våknet, så ville det ikke være mulig for han holdes enda i et kunstig koma. Av en eller annen grunn ble det hysterisk morsomt og jeg hørte meg selv be med overbevisning og mot noen minutter tidligere.

Noen dager senere er det sykesøstra sin tur til å få sjokk. Da hun kommer inn på Jacob’s rom finner hun han stående utenfor senga. Hva er du gjør spør hun forundret. Jeg står her og barberer meg, svarte Jacob.

Jacob forteller at idet de tok vekk medisinene som holdt han i koma, så kom det en kraft over han og fikk hele kroppen til å riste. Det ristet så mye i venstre side av kroppen at han måtte bindes fast til senga så ikke medisinske slanger skulle rives ut.

Kun to måneder etterpå er Jacob tilbake i leiligheten, går opp og ned trappene til fjerde etasje og prater som en foss. Det gjør han fremdeles den dag i dag og det han taler aller helst om er den nåde som Gud har vist han og hans familie.

Francais:

Article ecrit en cooperation avec Jacob et avec l’aide précieuse de sa fille Elodie. MERCI!

St-Marc-juni2009Jacob GOLSINDA vient du Tchad. Après des études d’urbanisme (Maîtrise), il n’a pu regagner son pays confronté à de nombreuses guerres civiles depuis février 1979 entre différentes factions à la conquête du pouvoir. Il choisit donc de vivre en France où il travaille. Selon des témoignages concordants, Jacob a toujours été une personne joyeuse et positive. Il est né et éduqué dans famille chrétienne prostestante. Le fait d’avoir franchi le cap des 50 ans n’a pas été évident. En effet, sa vie a été jalonnée de nombreux d’événements négatifs et positifs qui l’ont marqué et changé le cours de sa vie :


- Décès de son père à 38 ans, puis de la plupart de ses frères et sœurs, enfin de sa mère
- Victime de deux accidents de voiture d’où il sort indemne par miracle.
A l’époque, en 2002 quand j’ai connu Jacob, il n’était pas attiré par Dieu et la paroisse. Il venait de temps en temps à la paroisse, à l’occasion des fêtes familiales et des Portes Ouvertes de la paroisse. Mon son engagement se limitait à l’observation.
Toutefois, il aimait ce qu’il voyait à la Paroisse. Même si Dieu n’avait pas une place particulière dans sa vie, on sentait qu’il avait en lui une petite flamme.
Puis un jour, la maladie va faire basculer sa vie. Ce fut le premier A.V.C (Accident Vasculo-Cérébral), alors qu’il se préparait pour aller au travail. Heureusement pour lui, son épouse qui n’était pas encore partie travailler a alerté très vite les pompiers qui ont donné les premiers soins avant l’évacuation à l’Hôpital Jean Verdier de Bondy. Un groupe de la paroisse St Marc ainsi qu’un groupe de l’UCTE (Union des Chrétiens Tchadiens en Europe) sont passés prier avec lui pour sa guérison.
Jacob a expérimenté une fois de plus la puissance guérissante et la grâce de Dieu. Il était désormais difficile pour lui de se tenir à distance de lui.
Jacob décidait donc d’apprendre un peu plus sur ce Dieu qui guérit et qui est plein de grâce et d’amour. Il venait régulièrement à la paroisse et s’inscrivait au cours Alpha suivi d’un séminaire intitulé « Voyage au pays de la foi ». Puis ce fut l’engagement pour le baptême.

Jean-Claude-underviserJean-Claude DIBUNDU et son ami d’enfance Simon BASGUE qui est aussi son parrain, sont chargés de sa préparation. Ensembles, ils ont découvert la merveilleuse vie qui démarre quand quelqu’un croit en Jésus Christ et reçoit le baptême qui est la consécration de la foi.
Le jour du Baptême est arrivé. C’était le 18 janvier 2004. Dès 10h, l’église était pleine de compatriotes à Jacob, des chrétiens, des musulmans er des non croyants. Personne ne voulait manquer cet évènement. A 10h45, début de la fête par la louange. Puis vient le témoignage de Jacob qui avait pris soin de l’écrire. Après cinq minutes de lecture, Jacob ne se retrouvait pas dans ce qu’il lisait, il avait du mal à se tenir debout. J’ai proposé qu’il fasse son témoignage assis. Là aussi mission impossible, puisqu’il ne pouvait pas rester droit, il basculait dans tous les sens et sa vue se brouillait. Tout le monde y compris les infirmiers qui étaient là croyaient que c’était l’émotion. Sauf deux personnes : sa nièce, une étudiante en 6ème année de médecine et Jacob lui-même. Jacob murmurait et se disait pourquoi donc mon Dieu ne vais-je pas être baptisé. Il faut rappeler que Jacob pour des raisons diverses n’a pu être baptisé au Tchad (à 11 ans et 12 ans).
Sa nièce qui après lui avoir fait passer des tests rapides conclut sèchement « ce n’est pas de l’émotion, il est en train de nous faire quelque chose de grave ! Vite les services d’urgence (SAMU ou Pompiers». Aussitôt dit aussitôt fait. Dix minutes plus tard, les pompiers étaient là.
Avec insistance, je demandais au premiers secours de me permettre de faire un baptême rapide mais c’était un non catégorique qui m’a été opposé. Plus vite il sera évacué, plus il a des chances d’être sauvé. Il fut transporté à l’hôpital de Bondy, accompagné de son épouse er de son parrain Simon BASGUE, lui-même anesthésiste. Nous étions accrochés à nos portables pour avoir des nouvelles. Moins d’une heure après le scanner, le diagnostic est sévère, Jacob a fait un A.V.C (Accident Vasculo- Cérébral), l’œdème est de la taille d’une orange et qu’il va être évacué à l’hôpital La Salpétrière (spécialisé en Neurologie) pour l’opération de cet œdème au cerveau.
Compte tenu de la taille de l’œdème, ni les médecins de la Salpétrière, ni ceux de la Norvège que j’ai contacté me donnaient très peu d’espoir. Il y avait un véritable danger pour Jacob et surtout pour sa famille, qui allait devoir s’occuper d’un handicapé si l’opération se déroulait bien. Un autre danger, c’est que Jacob ne survive pas suite à l’opération, la paroisse passerait pour une paroisse maudite.
Face à ce danger, nous avons entamé un véritable marathon de prière pour Jacob, individuellement ou en groupe à l’hôpital, où je faisais filtrer les visiteurs. A la paroisse, en France, au Tchad, en Norvège, en Italie, partout où il a des amis et de la famille, des prières sont organisées pour demander grâce et miséricorde pour Jacob.
Jacob fut opéré et plongé dans le coma, j’avais décidé de le baptiser. Pas pour lui car il n’y a pas de doute, sa foi en Jésus était suffisante pour le salut ; mais pour ceux qui devraient vivre sans lui s’il venait à partir.
Pendant les dix jours de coma artificiel dans lequel était plongé Jacob, nous avons beaucoup prié et j’ai vécu des moments intenses au chevet de Jacob comme dans la salle d’attente où se réunissaient sa famille et ses amis. Ses moments sont gravés en moi et je ne les oublierais jamais. Ces moments de communion avec les personnes présente, pour manifester notre communion avec Jacob dans sa lutte contre la maladie, mais aussi de communion ave Dieu pour implorer sa guérison. C’était des moments difficiles mais très forts, pleins d’espoirs où le Seigneur a permis le renforcement dz la foi de certaines personnes, mais aussi le commencement de la foi en Christ pour d’autres. Dans mes prières, je me souviens avoir dit des phrases courageuses, mais c’était des mots de mon cœur d’hommes. Avec le recul, je me rends compte que je me risquais beaucoup avec des phrases imprudentes. Les jours passaient, Jacob était toujours en soins intensifs. Puis un jour, le médecin qui l’a opéré me dit, si Jacob se réveille, il lui faudra deux ans minimum pour parler et marcher normalement. Ce message dur et bouleversant est pour nous un message d’espoir. Enfin on nous parle de possibilité de guérison. Nous avons encore prié plus fort pour la guérison de Jacob. Dans une de mes prières que je faisais avec ferveur je commandais qu’au nom de Jésus Jacob se réveille mais ne s’était passé. Une de ses cousines qui était là me disait, même s’il devait se réveiller, il ne peut pas à cause des médicaments. Quand je pense à mes prières courageuses, il l’arrive de rire à haute voix ?
Mais la puissance guérisssante de notre Seigneur s’était mise en route. Les médecins décident de le sortir du coma médical en arrêtant l’assistance respiratoire une heure par jour, puis deux, puis trois. Jacob commence à dévisager les gens. Enfin suppression d’assistance et on l’emmène à l’hôpital de Bondy où une de ses nièces qui venait le soir, croyant trouver un malade couché dans son lit avec des tuyaux d’assistance respiratoire, trouve Jacob debout dans un fauteuil de repos. Que fais tu debout ? Je me rase, répondit Jacob. Quel choc ! Tu parles ! lançait-elle.
Sur le site Internet de la paroisse, nous annoncions la guérison de Jacob. Jacob est sauvé !! Nos vœux ont été exaucés. Nous avons continué à prier pour sa guérison totale, car Jacob se déplaçait difficilement mais parlait et sa mémoire revient. Il est transféré à l’hôpital Ballanger à Aulnay pour la rééducation pendant un mois. Jacob fut libéré d’Aulnay et rejoignit son appartement au 4ème étage sans ascenseur qu’il monta tout seul plus vite que les personnes valides qui sont venues le chercher à l’hôpital. Tous les jours il allait à la rééducation dans un cabinet à 500m de chez lui.

ElodieQuatre mois après avoir quitté la paroisse Saint Marc dan un brancard, voilà Jacob qui revient à l’église à pied er sa fille Elodie qui baptisé en avril pour Jacob l’occasion de témoigner de la bonté de Dieu.
Le 16 mai 2004, dans un culte d’actions de grâces et de remerciements, soit quatre mois après son opération, Jacob, dans ses témoignages raconte comment il a vécu sa maladie et sa guérison spectaculaire.
Jacob témoigne partout où il va de la bonté du Seigneur et de ses merveilles dans sa vie.
Jacob que j’au vu lors de mon récent séjour en France en Juin 2009 se porte à merveille et est membre du conseil presbytéral de la paroisse Saint Marc.





Første steg mot Mali/Premier pas vers le Mali

29 08 2009

00001Serma-kameler-mali-PIJohans

Photo:Per Ivar Johannesen, NMS

I januar 2010 har jeg gleden av å reise til Mali i 10 dager. Nå begynner forberedelsene i form av å studere historien til landet og det arbeidet som Det Norske Misjonsselskap er innvollvert i.

Wikipedia gir meg følgende:

Republikken Mali (République du Mali) grenser til Mauritania, Algerie, Niger, Burkina Faso, Elfenbenskysten, Guinea og Senegal. Over 70 % av befolkningen driver med jordbruk. Bomull, kjøtt og gull er de viktigste eksportvarene, noe som betyr at landets økonomi påvirkes sterkt både av internasjonale prissvingninger og klimatiske endringer. Ettersom 60 % av landet er ørken eller halvørken, har tørkekatastrofer fått store konsekvenser.

000001LocationMali_svgMali er en tidligere fransk koloni som ble uavhengig i 1960. Landet var før løsrivelsen kjent som Den Sudanske Republikk og Fransk Sudan. Diktatur fra 1960-1991. Første frie valg i 1992.

Storhetstid: Navnet Mali stammer fra det store muslimske riket til malinkéfolket. Det hadde sin storhetstid på 1200-tallet og 1300-tallet. Islam kom til landet med muslimske kjøpmenn, som dro gjennom Sahara fra mer nordlige strøk. Det regnes som fullt islamisert før år 1300.

I Mali skal vi få besøke noe av det arbeidet NMS driver i landet. Her kan du lese: http://www.nms.no/CMS/web.nsf/($All)/B66DA440DA9DB7B6C125755A002DE18E?OpenDocument

En av mine favorittblogger er Frodes Mali-blogg. Den finner du her: http://frodebruggersetre.blogspot.com/

oaseFrancais: En janvier 2010 j’ai le plaisir d’aller au Mali pour 10 jours. Les préparations ont commencé en étudiant l’historie du Mali.

Selon Wikipedia:

Le Mali est un pays d’Afrique de l’Ouest ayant des frontières communes avec la Mauritanie et l’Algérie au nord, le Niger à l’est, le Burkina Faso et la Côte d’Ivoire au sud, la Guinée au sud-ouest et le Sénégal à l’ouest. Le point le plus haut est le Hombori Tondo (1 155 m) situé dans la partie centrale du pays.

Histoire: Le Mali possède une histoire riche et relativement bien connue. Cinq empires ou royaumes importants s’y sont succédé : l’empire du Ghana, l’empire du Mali, l’empire songhaï, le royaume bambara de Ségou et l’empire peul du Macina.

Suite à l’invasion de la France en 1883, le Mali devient une colonie française sous le nom de Soudan français. Le 4 avril 1959, le Sénégal et le Soudan se regroupent pour former la Fédération du Mali, qui accède à l’indépendance le 20 juin 1960. Deux mois plus tard, le Sénégal se retire de la fédération et proclame son indépendance. Le 22 septembre 1960, le Soudan proclame à son tour son indépendance sous la conduite de Modibo Keïta, tout en conservant le nom de Mali.

En 1968, Modibo Keïta est renversé par un coup d’État conduit par un groupe d’officiers ayant à leur tête Moussa Traoré, qui instaure une dictature. En 1991, celui-ci est renversé à son tour par le général Amadou Toumani Touré qui, après une période de transition, restaure la démocratie avec l’élection d’Alpha Oumar Konaré en 1992. Ce dernier est réélu en 1997.

En 2002, Amadou Toumani Touré, qui a quitté l’armée pour se présenter, est élu président de la République du Mali, et réélu en 2007.

Mali-8L’empire du Mali s’étendait entre le Sahara et la forêt équatoriale, l’Océan Atlantique et la Boucle du Niger soit sur les actuels Mali, Sénégal, Gambie, Guinée, Guinée Bissau, Mauritanie et une grande partie de la Côte d’Ivoire.
Il était un carrefour important entre les peuples nomades du Sahara et les peuples de l’Afrique noire équatoriale.
Son économie reposait sur l’agriculture, l’artisanat, l’exploitation des mines d’or, et le commerce de l’ivoire vers le bassin méditerranéen.

Quoi faire au Mali?

J’ai le plaisir de rendre visite chez les missionaires de la NMS au Mali. Pour voir un peu notre travaille vous pouvez lire: http://www.nms.no/cms/web.nsf/lupall/C0CD71477BE0BA0DC12573930032E8D4





Feed-reader varsler deg/vous averti/alerte you about news on this blog

29 08 2009

000001-feedreaderFor å slippe å stikke innom bloggen hver dag og ta runden på alle de blogger du vil følge med på, kan du gratis og enkelt laste ned feed-reader. Dette er et program som gir deg beskjed hver gang det er nye oppdateringer på denne og andres blogger.

Her finner du programvaren: http://www.feedreader.com/download

Francais: Le logicel Feedreader vous permet à être averti chaque fois qu’il y a des nouvelles sur le blog. Vous pouvez le télécharger au http://www.feedreader.com/download

English: Be alerted when there are news on my blog by using feedreader. You find it for free here: http://www.feedreader.com/download





Bønn for syke i sentrum/Intercession au centre ville

21 08 2009

W5V3CCAIOPKO1CAY3WC02CAPABEZMCAHMYAGVCAKOPSHOCAZLEWQ5CA5WCLYVCA2S1SYVCAFVH5NACAUVOIJWCAW7SFVRCA1CEEP9CAZQZILWCAZX3FRQCADHQZTBCA0RQ86TCAX09SDMCAU4OI6LHver torsdag er jeg utlånt fra NMS til Imikirken for å lede et arbeid som vi har kalt “Bønn for syke i det offentlige rom.” Siden høsten 2008 har vi en gang i uka hatt et tilbud om forbønn for sykdom, plager og utfordringer. Overraskende mange har benyttet seg av dette tilbudet og vi har fått rapporter om over 15 helbredelser og en del som har funnet vennskap med Gud. I går torsdag var vi på byen i to timer. Her er litt av det vi fikk oppleve:

En person fra et asiatisk land hadde vondt i ankel, kne og hode. Etter forbønn ble hun bedt om å skjekke ut smerten og fortalte at alt var i orden. En annen person hadde vondt i begge kne. Etter forbønn var han ikke i stand til å peke på et sted det enda gjorde vondt.

Vi fikk også prate med mange mennesker og flere av dem gikk oppmuntret hjem. Andre fikk noe å spise, da de ikke hadde spist på en stund. En person var nylig ankommet byen og hadde verken penger, jobb eller sted å bo. Han fikk vi ordnet et midletidig sted å bo og går med han til NAV om kort tid.

Hver torsdag er forskjellig, men er en herlig blanding av helbredelse, omsorg, samtale og praktisk hjelp.  Vi snakker altså om helbredelse i vid forstand, helbredelse både av sykdommer, plager, sosiale utfordringer, utfordringer, indre sår og av Guds forholdet.

DSC08500Francais: Chaque jeudi j’ai le plaisir d’animer un projet qui s’intitule: ”Intercession au centre ville”. Depuis l’automne 2008 nous avons pu donner aux gens la possibilité de recevoir l’intercession pour chaque type de défi ou maladie. Dès le debut il y a eu un nombre important qui en a profité et nous avons eu des rapportes des plus de 15 guérisons et plusieurs personnes convertis à Jésus. Hier nous étions de nouveau au centre ville,

voci un petit resymé:

Une personne asiatique avait mal à trois endroits. Tout est parti, selon elle. Une autre personne avait mal aux genoux. Il n’était pas capable de me montrer un endroit qui faisait mal, après l’intercession.

Nous avons aussi eu le droit d’encourager des gens et donner à manger aux autres. Une personne, recemment arrivée, sans travail, herbergement et l’argent, a pu trouver des solutions sur place. Demain nous allons voir la SECU.

Chaque jeudi nous vivons un bon melange de guérison, conversations et aid pratique. Quand nous parlons de guérison, c’est au terme très large, guérison des maladies, guérison  des problèmes sociaux, guérison  des blessures interieurs et guérison de la relation avec le Seigneur Jésus.

Je m’excuse pour toutes les fautes etc. Si tu as envie de corriger, envoyez-moi le texte corrigé (tho@nms.no)





En modig pastor/Un pasteur courageux

31 07 2009

IMG_0907Jeg fikk lov til å jobbe sammen med Novi-Di-Maving i min tid i Markus-menigheten på østkanten av Paris. Mot slutten fikk vi sende Novi avgårde til å plante en ny menighet. Etter en krevende oppstartsprosess har Novi og kona Nadege klart å etablere en flott menighet.

Visjonen er å utvikle en menighet som er som et fyr for båter i havsnød. visjonen er inspirert av et syn Novi hadde mens han bodde i Kongo, en visjon som han aldri siden har gitt opp.

Menigheter i Paris blir sjeldent større enn 30 mennesker. Det er en barriere som få menigheter klarer å bryte. Et hvert land har slike vekstbarrierer og det skal strategi og ledelse til for å komme lengre enn den grensen.  Beacon Church er et unntak og vokser jevnt og trutt i retning 100 mennesker. I slutten av juni ble 6 nye døpt og lagt til menigheten. Et interessant trekk er at den største veksten er blant unge mennesker. Samtidig er dette en økonomisk utfordring da kostnadene øker, men inntektene øker i liten grad da denne aldersgruppa har liten evne til å bidra gjennom givertjeneste.

IMG_0939I Frankrike får menigheter ingen økonomisk støtte (med unntak av to regioner i øst). Det betyr at alle utgifter må bæres av de som går i menigheten. Paris nord og øst er områder med få velstående personer og det å lykkes på den måten som denne menigheten har gjort er ikke mindre enn imponerende.

Samtidig bærer pastorparet den største byrden. De kan forløplig ikke ta ut noe lønn fra menigheten og jobber begge to i sekulære jobber, for å klare sine egne økonomiske forpliktelser. Samtidig utgjør pastorjobben opp mot en full stilling. En vanlig kveld ringer det jevnt og trutt hos Novi og det er sjeldent fri. Samtidig er han utsatt for kritikk og mangfoldige behov fra de som er innom menigheten. Det er åpenbart at dette legger et stort press på hele familien og prisen de betaler er høy.

Er det verdt det? Det er sikkert perioder da svaret heller mer mot nei enn mot ja, men når vi ser og hører vitnesbyrdet fra alle de som har fått et foravandlet liv så snur pilen som oftest mot et klart ja.

Du kan se bilder og video i bildealbumet i høyre marg. Har du mulighet til å hjelpe dem på rett kjøl etter finanskrisa’s herjinger så gi meg gjerne beskjed. Akkurat nå mangler vi bare 3000€ slik at menigheten ikke mister salen.

IMG_0947

Francais: J’ai eu le plaisir de travailler avec Novi Di-Maving, quand j’étais pasteur à St.-Marc, dans les banlieues est de Paris. Vers la fin nous avons pu l’envoyer implanter une novelle paroisse. Après un demarrage defiant, il a, avec sa femme Nadege,  pu etablir une paroisse viavante.

La vision a été, dès le debut, de développer une paroisse qui fonctionne comme un phare pour les bateaux en difficulté. Il a recu cette vision quand il toujours était dans son pays natal, le Congo. Il n’a jamais laissé tombé cette vision et n’y a pas abandonné dans des periodes où tout avait l’air impossible.

Les paroisses dans la region parisienne ont du mal à franchir la barrière de 30 personnes. Donc il ya beuacoup des petits paroisses. Beacon Church est une exception  et la paroisse gradit de plus en plus. Fin juin 2009 encore 6 personnes ont été baptisé et impliqué dans la paroisse. Interessant de voir que la croissance est surtout parmi les jeunes. Ceci est en même temps un defi financier, quand les recettes ne suivent pas les frais.

En France il n’y pas des subventions de l’état (oubliant Alsace etc.) Même dans les milieux moins favorisé et sous l’influence de la crise financière, cette paroisse réussit malgré tout. Impressionnement !!!!

En même temps il y a un prix très élévé à payer. Novi et Nadege ne peut pas êter salarie de la paroisse et doivent avoir leur travail ailleurs. Tout ceci, en plus du travail du pasteur en plein temps. Le téléphone sonne sans cesse pendant une soirée ordinaire chez Novi et Nadege et ils ont rarement un temps à apart pour se reposer. Et comme tous les pasteurs ils sont regulierement sous pression des critiques et des besoins. La pression est constante et comme beaucoup des pastuers ils payent un prix très élévé.

Vaut-il la peine ? Il y a certainement des moments où la reponse s’approche plus vers le non que vers le oui, mais quand on recoit les temoingages des vives transformés, des gens sauvés pour l’éternité, la reponse reste bien et grand un Oui !.

A droit vous pouvez voir des photos et un video de leur paroisse. Actuellement il est possible de soutenir et aider la paroisse à sortir de la crise financière. Il reste seulement 3000€ pour pour pouvoir continuer dans la salle actuelle.

Je m’excuse pour toutes les fautes etc. Si tu as envie de corriger, envoyez-moi le texte corrigé (tho@nms.no)





Hvorfor så få mirakler? Pourqoui si peu des miracles?

30 07 2009

3FWBKCAQ26QE3CATVPVW1CAMYTICTCALELKY8CAOJVX20CA1TRIV0CAISY14DCAE5NLUWCA03I2OWCAQSQYBBCAA05JBNCAK1N3DZCATSQJJCCARFSO5FCAMK6YVECAUR0Q6VCA5YNK3YCAVFY4PHNorsk: Det har lenge undret meg at Gud gjør mirakler på alle andre kontinent enn Europa. Kan det være at Gud ikke vil? Nei, ingenting i Bibelen tyder på at løfter om hans inngripen gjaldt overalt unntatt Romerriket. Kan det være at Europa har syndet og derfor hindrer Guds under? Det er vel få andre som vil måtte svare for mer ondskap enn Europa, men ingenting tyder på at Gud klarer å holde sin godhet tilbake, samt at han ikke har for vane å gjøre mirakler som belønning for lang og tro tjeneste.

Hva med de sykes tro? Jeg har svært sjeldent møtt noen syke uten tro på at helbredelse kan skje. For meg er det faktum at noen går med på å bli bedt for et uttrykk for tro. Ellers hadde ikke den syke giddet å bruke tid på forbønn.

Så hva kan skyldes at vi sjeldent ser mirakler skje i Europa? Har det noe med at vi er gjennomvåt av materialisme og noen hundre år med sekularisering og opplysningstid? Klart det spiller inn, men samtidig er jeg overbevist om at Gud er mye større enn dette og er fullt ut i stand til å gripe inn.

Vet ikke om jeg har gode svar, men har den siste tiden lagt merke til noen elementer som kan være verdt å tenke over:

For det første sier Bibelen noe om at troen kommer av det vi hører. Er det da noe å undres over at selv svært reflekterte kristne, men lang erfaring er skeptiske til profilerte tilbud om bønn for syke. For hvor skulle de ha lært noe om det? Hvor skulle deres tro på Guds inngripen ha fått vokse så mye at de våget seg til å be for syke helt til forandring skjedde.

I en egen artikkel har jeg sagt noe om tvilens innflytelse og ser at det kan stoppe oss fra å be til det skjer en forandring.

Videre har jeg også møtt en misforstått beskjedenhet hos kristne. Mange sier de kunne tenke seg å få forbønn, men lar være fordi det sikkert er noen som trenger det mer. Spørsmålet er da om Gud kan gå tom for velsignelser? Hvis han skjemmer deg ut, er det da ikke nok til de andre?

En av mine siste punkter er mer dyptgripende. For i hver menighet og de fleste erfaringer er det noen som virkelig kunne ha trengt Guds hjelp, Og det var ikke det at ingen bad. Alt lå til rette for at 10 åringen med kreft skulle bli reddet, men ingenting skjedde. Det preger oss sterkt og vi klarer ikke å forstå hvorfor Gud tillot. Dermed har vi på kjøpet mistet motet når neste bønneutfordring kommer. I tillegg unngår vi å snakke dynamisk om bønn for syke og helbredelse for å skåne de blant oss som fremdeles ikke har fått bønnesvar. Dette er helt klart ufattelig smertefullt og gjør mye med oss. Men er det mulig at vi står sammen i smerten og uforståligheten når ingenting skjer og samtidig står sammen i Guds kall til sin kirke om å invitere hans helbredende kraft inn i egne og andres utfordringer, smerter og sykdom.

Jeg tror alle kristne blir helbredet, de fleste idet vi får komme hjem til himmelen. Men det aner meg at vi kunne ha sett noen flere slike helbredelser på denne siden av himmelen, også til hjelp for dem som enda ikke har oppdaget vennskap med Gud.

En ting er sikkert: Det er ikke vår jobb å helbrede, det er Guds bord. Det er ingen metoder og lære for den som vil helbrede, alt slikt er religiøse teknikker og ikke kristen tro. Vårt kall er å unne stadig flere vennskap med Jesus. Her spiller våre ord, våre gjerninger og motiver en rolle og her spiller tegn og under en rolle. /Mt 10, 7-8

Francais: Pourquoi si peu des miracles? Pourquoi sur les autres continents, mais pas en Europe ?

2004112232a68Peut-être Dieu ne veut pas intervenir chez nous ? Rien n’indique que ses promesses dans la Bible n’était pas valable dans le royaume Romain. Peut-être l’Europe a trop fait du mal ? Oui, c’est sur que nous devons prendre la responsabilité de beaucoup de mal que nous avons comis. Mais rien me fait croire que le Seigneur arrive de pas être bon et il n’a pas l’habitude de faire ses miracles comme une prime.

Peut-être le malade manque de foi ? c’est rare que je rencontre quelqu’un qui demande l’intercession qui le fait manquant confiance dans le Seigneur (ou foi si tu veux) Pour moi ce fait, temoin d’une foi suffisamment grande et n’est pas, a mon avis, une barrière pour le miracle.

Le matéralisme, nos ideologies et la secularisme expliquent-ils le manque des miracles sur notre continents ? c’est claire que ceci est d’une influence importante, mais je ne crois pas que le Seigneur se limite par ces influences. Il est bien sûr plus grand et plus puissant.

Je n’ai peut-être pas des bonnes réponses, mais je vais essayer de donner quelques éléments d’une réponse.

Premièrement la Bible dit que la foi vient de se qu’on entend. Donc ce n’est pas une surprise que des chrétiens bien fondé au coeur de l’eglise, est hostile à des initiatives actives à inviter des malades à recevoir l’intercession. Quand et où est-ce que leur foi a pu grandir d’un niveau où ils se voyaient cabable de prier pour les malades ?

Ailleurs j’ai parlé de l’influence de la doute et je sais combien elle peut nous arrëter à prier jusqu’à un changement.

J’ai aussi noté une timidité parmi les dévoués. Pas mal me dit qu’ils souhaitaient bien l’intercession pour eux-mêmes, mais il y a certainement d’autre qui en ont plus besoin qu’eux. La question reste donc: A le Seigneur un stock des bénédictions limités? S’il te bénit follement et sans cesse, n’aura-t-il pas suffisant pour les autres?

Et puis pour terminer, un élément profond. Dans beaucoup des paroisses et chez beacoup parmi nous, il y a eu des fois où l’intervention du Seigneur était notre seul espoir. Nous étions nombreux à interceder, nous avons beacoup prier, mais il n’y a pas eu un changement. Ces experiences nous impregnent profondement et nous empechent souvent à parler hautement d’intercession et de guerisons. Pour des raisons de respect pour tous ceux qui n’ont pas recu sa guérison, nous laissons tombé tout le projet. Mais est-ce possible de faire deux choses à la fois? Est-qu’on peut être équipe contre tous les pourquoi et le douleur de la reponse qui n’est jamais venu, en même temps que nous restons équipe dans l’intercession?

Je crois que tous les chrétiens seront guéris. La plus part quand nous rentrons au ciel. Mais en même temps je suis convaincu que nous pouvons voir beaucoup plus se produire ici bas, aussi comme un aid pour ceux qui ne connaissent pas encore l’amitié de Jésus.

Dans cette mission, nos actes, nos paroles, nos motives et aussi les miracles un rôle important

/ Mt 10, 7-8

Je m’excuse pour toutes les fautes etc. Si tu as envie de corriger, envoyez-moi le texte corrigé (tho@nms.no)





Kan Gud bruke den som tviler? Peux Dieu utiliser celui qui doute? Can God use he who has doubts?

29 07 2009

TerjeLa meg fortelle min historie. Lenge har jeg fått be for syke. Lenge har ingenting skjedd. Så ofte at jeg etter hver gang jeg bad for en syk tenkte: Det skjer nok ingenting denne gangen heller. På sensommeren 2008 stoppet jeg opp og la merke til dette. Samtidig så jeg løftene i Bibelen. La merke til at det oftere står helbrede syke enn be for syke. Jeg vet mye om materalisme og om den ideologi som har påvirket vår del av verden i lange tider, men jeg ser likevel ingen god nok grunn for at Gud ikke skulle kunne gjøre de samme under her som han gjør i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Jeg snakket med Gud om spriket mellom min erfaring og den hverdag som beskrives i Bibelen . Jeg sa noe om at tvilen var blitt så stor at jeg helt visste om det var mulig for meg å få den fjernet. Så spurte jeg om Han kunne påvirke meg mer med løftene i hans Ord enn det min tvil påvirket meg. Med det utg-pkt fortsatte jeg å be for de som hadde sykdom, smerter eller utfordringer. Lenge skjedde ingenting, men den 24. oktober snudde det. På basar på Vigrestad fikk jeg et kunnskapsord om en smerte i overarmen. En dame kjente beskrivelsen igjen. Hun hadde vært sykemeldt i to måneder p.g.a smerten. Etter første bønn skjedde ingenting. Etter andre bønn ble det muligens lit bedre. Etter tredje bønn var all smerte forsvunnet. Flere ganger har jeg fått hilsner gjennom andre fra henne om at armen fremdeles er god. Dette var det første vitnesbyrdet av en lang rekke som siden da har kommet til meg om at Gud kan bruke en som tviler. Etterhvert har tvilen mistet troen på meg og er sjeldent en gjest jeg treffer.

Francais: Je veux te raconter mon histoire. J’ai prié pour les malades depuis longtemps. Depuis longtemps, rien ne s’est passé. J’ai tellement prié pour les malades, rien resultat que j’ai commencé à me dire : Il va certainement rien se passer cette fois non plus. Fin été 2008, je m’arrête pour reflechir sur ceci. En même temps j’ai vu les promesses dans la bible. J’ai vu qu’elle parle plus souvent de guerir les malades que de prier pour les malades. Je sais pas mal sur l’influence du materalisme et l’ideologi qui regne sur l’Europe, mais je ne trouve pas des vrais reasons qui peuvent m’expliquer que Dieu est capable de faire moins de miracles chez nous par rapport à l’Afrique, l’Asie ou l’Amerique du sud. J’ai parlé avec Dieu du gap entre mon experience et la vie ordinaire decrit dans la bible. Je lui dit que j’avais des doutes serieux et que j’avais du mal à les faires disparaitre. Et puis je lui demandait si il pouvait m’influencer plus que l’influence de ma doute. Avec ceci j’ai continué à prier pour les gens. Pendant encore un bon moment, rien ne s’est passait. Rien avant le 24 octobre. Dans une reunion dans le village de Vigrestand, une femme a reconnu un mot de connaissance sur un douleur de bras. Rien ne s’est passait après la première priere, peut-êter un peu après la deuxième tentative et puis tout est disparu à la fin du troisième essai. Le bras est toujours guérit. Ceci est le premier rapport des nombreux témoingage du Seigneur qui peut utiliser celui qui a beaucoup de doute. Et depuis, la doute a perdu sa foi en moi, et rarement elle me rend visite.

English: Let me tell you my story. I have prayed for the sick for a long time. But nothing happens. I have prayed for so many people, without seeing some results, that I begun to say: Nothing will happen this time either. I the end of the summer of 08 I stopped and saw all this. At the same time I notice the promises of the Bible, and that he speaks more often of healing the sick than praying for the sick. I know a lot about the power of materialism and the ideology that shape our society. But I can’t find a really good reason why the Lord doesn’t will be able to do the same kind of miracle here that He does in Africa, Asia or in Latin America. I started talking with the Lord on theses matters and explain on the important gap between my experience and the description of ordinary life in the Bible. I talked about my doubts and how difficult it seems to me to get ride of them. So I asked him to influence me more with his Word than the influence of my doubts. For another moment nothing happened, not before the 24th of October. In a meeting in the village of Vigrestad, a woman recognized a word of knowledge on a hurting arm. First time we prayed….nothing happened. Second time, perhaps a little bit better. In the end of the third time all pain was gone. Since then I received a lot of reports on the Lord that can use someone that is full of doubts. Since then the doubt loose faith in me, and rarely comes by to see me.

Je m’excuse pour toutes les fautes etc. Si tu as envie de corriger, envoyez-moi le texte corrigé (tho@nms.no) -  Sorry for all my faults in english. If you like to correct it, please send new text to tho@nms.no





En begynnelse/Un Commencement/A beginning

29 07 2009

4100299_e16f3cea76_mNorsk: Jeg er ikke her ved en tilfeldighet. Gud ville det slik. På samme måte ville han deg slik du er. Jeg er ikke nødt til å leve mitt liv ut fra tilfeldigheter. Det kunne helt klart vært enklere og la seg lede tilfeldig rundt, men trolig mindre interessant. Vi er alle ulike hverandre. Jeg strever med å stoppe opp for å reflektere rundt det som livet bringer med seg. Jeg får ting gjort, jeg vil at vi når lenger, jeg vil se forandring skje, jeg vil at det skal fungere. Jeg elsker å få være til nytte og stresser lett om ting blir stillestående. Dette bringer meg inn i nydelige seirer og den dypeste fortvilelse. Jeg kan være verdens lykkeligste og den mest ensomme på en og samme tid. Jeg løper og jeg ramler, jeg lykkes og jeg skuffer og i alt forsøker jeg å forstå meg selv mer og å bedre forstå hvorfor jeg er her på jord. Å forstå Guds vilje med meg er nå en ting, sette det ut i livet er ofte betydelig mye vanskeligere. Så her er jeg på en reise til mitt eget liv. Skulle vel ha dratt av gårde mye tidligere, men jeg har ikke hatt tid……..

Francais : Je ne suis pas ici par hasard. Dieu m’a voulu. Il t’a voulu.

2007011211359cielJe ne suis pas obligé de vivre ma vie par hasard. C’est plus facile de vivre par hasard, mais moins interessant. Nous sommes tous differents les uns les autres. Moi, j’ai mal à m’arrêter pour reflechir sur la vie. Je fonce, je veux avancer, je veux voir des changements, je veux que ca marche. J’adore quand je peux être utile, et stress trop si il n’y a rien que se passe. Ceci m’enmene à des très bons exploit et des profondes detresses. Je peux être le plus hereux et le plus seul à la fois. Je cours et je tombe, je réussie et je decois et en tout je cherche à mieux me comprendre et mieux comprendre pourquoi je suis sur la terre. Et puis, comprendre la volonté de Dieu, c’est une chose, l’appliquer me semble parfois plus difficile. Donc me voilà sur un voyage vers ma vie. Il fallait certainement y aller plus tôt, mais je n’ai pas eu le temps……..

English: I’m not here without reason. God wanted me. Come he wanted you. I’m not forced to live my life with a purpose. It’s more difficult to live with a purpose, but less interesting. We are all different each other. I’m striving to take time to reflect on my life. I’m 2007032311359620-00583716tforcing, I want the things to be advancing, I want to make a change and I want it to be fruitful. I love be useful, and start stressing when nothing happen. Thos brings me into great victories and deep deception. I can be sp happy and so lonely at the same time. I run and I fall, I succeed, and I disappoint and through all this I want to understand my self and the reason why I’m here on earth. Understand the will of God is one thing, do it an whole other story. So her I am on my travel to my own life. I should have started the voyage long ago, but I didn’t have time……

Je m’excuse pour toutes les fautes etc. Si tu as envie de corriger, envoyez-moi le texte corrigé (tho@nms.no) -  Sorry for all my faults in english. If you like to correct it, please send new text to tho@nms.no





Bli med på reise?/Voyager?/Take a trip?

29 07 2009

2007060111359600-01083065tEnglish: Here I will bring you some reflexions and snap shots from my voyage to life. I don’t think my life is worth writing about, but I know that the cultures that I am going to meet is worth reflecting on. Perhaps knowledge to life is found in the people we meet end spend time with? Cultures can be an whole nation, but also a single person. In either case a voyage begin…….

Francais: Ici je vais tenter à donner quelques reflexions et petit gout de mon voyage à la vie. Je ne pense pas ma vie est digne d’être exposer, mais je sais que les cultures que je vais rencontre est digne d’une reflexion profonde. Peut-être le savoir vivre se trouve dans les personnes sur lesquelles nous tombons? Un culture peut signfier toute une nation ou une personne seule. En tout facon un voyage demarre……..

Norsk: Her vil jeg prøve å dele noen refleksjoner og gi noen små glimt fra min livs reise. Jeg tror ikke mitt liv er verdt å skrive om, men jeg vet at de kulturer jeg kommer til møte er verdt å stoppe opp for og reflektere over. Kanskje finnes livsvisdommen i de mennesker vi møter? En kultur kan være et helt folk, men også en enkelt person. Uansett, en reise tar til…….

Je m’excuse pour toutes les fautes etc. Si tu as envie de corriger, envoyez-moi le texte corrigé (tho@nms.no) -  Sorry for all my faults in english. If you like to correct it, please send new text to tho@nms.no








Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.