1. English speaking reunion at IMI, sunday 28.nov at 17h00
2. Groupe Francophone 22. dec. à 19h00
3. Every other sunday at 17h00 at IMI withtranslation into English
4. Every thursdag free prayer for sickness, pain or challenge in the center of Stavanger. Open from 13.30 to 19.00. feel free to visite us, feel free to join us!
We like to start an spanish speaking group in 2010. Want to join? Want to lead?
How to find the way? See: http://imikirken.no/no/englishfrancais-128/
Jeg har i perioder opplevd betydelig press. Ofte knyttet til jobbsituasjon. Jeg er slik skrudd sammen at jeg tåler mye, men står ofte i fare for å ikke stoppe nok opp til å kunne gi rom for egne og andres følelser og meninger. Jeg lærer utrolig sent på dette området, men la meg dele noe av det jeg har lagt merke til:
1. Det er faretruende få som står klar til å hjelpe
Har fått dette bekreftet gjennom kontakt med prester og ikke minst misjonærer. P.g.a egne erfaringer så spør jeg ofte: Hvem kan du gå til når presset blir i overkant stort? De aller, aller fleste svarer, jeg har egentlig ingen som jeg kan gå til. Noen sier at de teoretisk vet hvem de kan gå til, men av ulike grunner så fungerer ikke den man har fått tildelt som overordnet eller lignende.
Med erfaring fra flere misjonsorganisasjoner, er jeg til tider rystet over hvor begrenset oppfølging personal-avdelingen gir. Ofte er de som skulle hjelpe med på å komplisere situasjonen for den som er under press, ja noen ganger er arb.giver selv hovedgrunn for det press man befinner seg under. Veldig sent, gjerne etter at man har møtt veggen, så trår man til med tilpasset tilbud.
Utfra en del erfaringer ser jeg konturene av en ny organisering av personal-ansvar. Der hvor store menigheter sitter på tilstrekkelig kompetanse kan mye av den dagligdagse personal-oppfølgingen skje fra sendemenighet. Sentralleddet i misjonsorganisasjonen vil kunne bidra der hvor større tiltak trenges. Jeg tror en slik fordeling som vi bl.a prøver ut i Normisjons Kambodsja-arbeid har mulighet til å lykkes, hvor vi lokalt kan forebygge ved å følge interessert med i hva utsendingene holder på med, gjennom jevnlige samtaler om livssituasjon og arbeidspress.
Forholdet mellom den menighetsbaserte misjonen og sentralstyrt misjon vil ta kunne organiseres på samme måte som vi skiller mellom sjelsorg og psykologi/psykatri. På menighetsnivå vil veiledere kunne gå et godt stykke med den som er i vanskeligheter, men vil måtte henvise til dem med spisskompetanse når man når et visst nivå av behov.
2. Det er vanskelig å håndtere det presset gjør med meg
Her vil det være store individuelle forskjeller, ut fra erfaring med å bearbeide og analyser seg selv, ut fra personalitet o.s.v. Hvis vi klarer å snakke om felles trekk så vil trolig spørsmålet:
Hvor flykter du hen når presset blir for stort?
Fortrengning er en mulighet, men psykratrien snakker ofte om at de fleste står i fare for å flykte inn maktmisbruk, pengemisbruk, sex-relatert misbruk eller rus. Graden av dette vil kunne variere betydelig, men der hvor respekterte tv-pastorer plutselig blir avslørt for underslag f.eks så vil det svært ofte være en fortid av høyt ubehandlet press. Så utfordringen blir å klare å flykte inn i noe positivt.
For noen vil det være å finne tjenester som er til nytte for andre. Å bokstavelig talt jobbe seg ut av en krise vil også ha en fare med at man jobber for mye uten å la realitetene gå nok opp for enn. Den som tror på Gud vil også kunne flykte til han. Søndag 22. nov fikk vi i IMI Kirken høre et sterkt vitnesbyrd om hvordan en person hadde blitt fri fra en mengde rusmidler og vitnet om at Guds rus overgikk alt hun hadde erfart gjennom ”ordinær” rus. At Gud kan møte alle våre behov er utvilsomt sant, men fortrengning kan igjen bli resultatet om vi ikke kombinere Guds hjelp med samtaler med gode lyttere eller profesjonelle. Heldigvis er ikke det å bruke psykolog, mentor og lignende uglesett lenge, men noe de fleste av oss unner oss.
3. Veien ut av vanskeligheter går gjennom å velsigne
For lenge siden hadde jeg selv en erfaring av at det knyttet seg i magen når jeg så biler som lignet på bilen til den/de som hadde utsatt meg for betydelig press. Jeg kjente på bitterhet, sinne, til dels hevnlyst, men det var først når jeg aktivt begynte å be Gud gi den/de alt det beste han hadde, at magen igjen fant fred. Andre som jeg har snakket med som har erfart betydelig press, forteller om det samme. Som en sa: Å velsigne mine motstandere gjorde det mulig for meg selv å fortsette livet med rak rygg. Alle andre fremgangsmåter hadde holdt meg fast i fortidens vanskeligheter
For en takkegudstjeneste.
Jeg mistet pusten av begeistring flere ganger under vitnesbyrdene om hva Gud har gjort i blant oss det siste året. Sterkt med dåpen til Esther. Brølet fra Viking-hordene når laget scorer må vel regnes som stillhet i forhold til den jubel som brøt ut da hun trådte opp av vannet som nydøpt.
Utrolig flott at vi så langt har fått telle opp kollekten til 403.000kr. Trolig vil det tallet bli større før uka er over. På www.imikirken.no kan du lese enn takkehilsne fra pastor Martin Cave og har du ikke fått gitt så er det mulig å bli med på dette eventyret ved å gi til konto nr.: 9685.27.13493
Historikk: På søndag skal vi i IMI Kirken ha vår årlige takkegudstjeneste. Som et viktig element vil vi takke Gud gjennom en stor takkegave. Dette er vanligvis en gave som går til egen drift, slik at vi som menighet kan nå lenger i vårt arbeid.
Ledergruppa gjorde derfor et radikalt vedtak for en tid tilbake da de bestemte at også denne kjempekollekten skal gies bort til andre. De bestemte seg for at vi ville være med å gi NMS-arbeidet i Laos et løft. Arbeidet ledes av vår misjonær, Atle Roger Mydland.
Det er uffatelig gøy å være en del av en slik radikal raushet. Det hele begynte med at menighetens ledelse måtte forholde seg til prognoser om et stort underskudd. Hva gjør vi når vi bruker mer penger enn vi får inn? Prinsippet som ledelsen har valgt å følge finner vi i Jesu lære og handler om at skal du høste, så må du først så. Enhver jordbruker vet at om du skrenker inn på såkorn, så høster du tilsvarende mindre og problemene blir bare større. Derfor valgt man å begynne å gi ut alle kollekter i visshet om at Gud har kontrollen over menighetens økonomi.
Til nå har vi passert 500.000 i gaver vi har gitt ut og på søndag håper vi på å doble det beløpet. Ufattelig bra og veldig gøy å være med på. Litt absurd, men jeg gleder meg til å få gi bort mye penger. Det festlige er at jeg er overbevist om at vi får inn nok løfter om fast givertjeneste slik at neste år går i balanse.
På www.imikirken.no ser du et intervju med Atle Roger som forteller hvordan vi skal gjennomsyre landsby etter landsby med godhet
Hver torsdag fra 13.30 til 19 har IMI Kirken åpent forbønnstelt på Arneageren i sentrum av Stavanger. Du er hjertelig velkommen til å bli med. Kl. 17 er det mulig å få med seg en enkel innføring. Her er et resymé av noe av det som skjer en vanlig torsdag:
12.30 Fikk høre at en person som vi har bedt for en stund, nå hadde fått beskjed fra legen om at hun var helt frisk fra en alvorlig sykdom.
14.00 En muslimsk gutt blir helbredet for migrene.
14.30 En person erfarer at Gud trår han nær og beskriver opplevelsen som å være forelsket
15.00 En muslimsk mann blir helbredet i foten. Klarer ikke å peke på noen steder som gjør vondt og kan røre på foten på måter han ikke har kunnet på lenge. Kom innom nå fjorten dager senere for å takke. Han hadde gått og spilt fotball samme kveld og kjente fremdeles ingenting. Gud, hvor du er god!!!
15.30 Et Acta-team kommer tilbake og forteller om hvordan de fikk velsigne og be for en person med mange smerter.
16.00 En person erfarer at begge beina blir like lange, at noe skjer i kneene, slik at hun nå kan løfte beina.
Og sannsynligvis har jeg langt fra oversikten over hva GUD har gjort denne dagen gjennom torsdagsåpent bønnetelt i sentrum av Stavanger.
Kveld nr. 2 på Varhaug var også en flott opplevelse. Fikk be for 3 menn. Virket som om mye kraft gikk inn i dem, men kunne ikke konstantere noen endring der og da. Mulig jeg opplevede det feil eller at det tar litt lengre tid før vi får oversikt over evnt. endring.
I morgen er nok en dag…….
Å få lov til å undervise over flere dager på et sted er en spennende mulighet.
Fra onsdag (28.10) til søndag skal jeg få være sammen med NMS på Varhaug og gleder meg til å se hva Gud ønsker å gjøre blant oss. Det flotte med Guds ord er at det virker. Det setter mot i oss, det gir visdom, det gir retning for livet og det bringer Gud nær med hans Hellige Ånd.
vi vet at der hvor Guds folk samles, der er Jesus midt i blandt oss. Der hvor Gud ferdes, der kan alt skje. Hva trenger du? Hva vil du jeg skal gjøre for deg?er spørsmål Gud stiller oss. På møtene på Varhaug vil det også bli tid til stillhet og bønn, slik at Gud kan få gi ut sine velsignelser. Mulighet for forbønn etter hvert møte.
På lørdag og søndag har jeg gleden av å få med meg pastor Novi, fra Paris. Han er opprinnelig fra Kongo og er en svært dyktig forkynner og menighetsplanter. Jeg tolker han fra fransk.
Onsdag 28/10 19:30 – Åpningsmøte
Tema: Se hvor de elsker hverandre: ” Hva er vitsen med å elske hverandre?”
Tekst: 1 Joh. 4,7 – 21
Taler: Terje høyland
Sang: Varhaug Musikklag
Torsdag 29/10 19:30 – Temakveld
Tema: Se hvor de elsker hverandre: ” Ikke tomme ord, men handling”
Tekst: 1. Tess 4,9, 1. Joh 3,16 – 1 Joh 3,18
Taler: Terje Høyland
Fredag: 30/10 19:00 Familiebasar
Tema: Se hvor de elsker hverandre: ”I praksis/Hvordan”
Tekst: Historien om Josef.
Taler: Terje Høyland
Sang: Yngreskoret
Lørdag 31/10 18:00 – Bibelundervisning
Tema: Se hvor de elsker hverandre: ”Misjon”
”Brennende kjærlighet for de som enda ikke tror på Jesus”
Tekst: Rom 9,1-3
Undervising/: Novi Di-Maving / Terje Høyland
Lørdag 31/10 20:00 – Ungdomsmøte
Tema: Se hvor de elsker hverandre: ”Misjon”
”Brennende kjærlighet for de som enda ikke tror på Jesus”
Tale: Novi Di-Maving / Terje Høyland
Sang: Varhaug Ungdomskor
Søndag 1/11 19:00 – Allehelgensfest
Tema: Se hvor de elsker hverandre: ”Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet?”
Dikt ved Nina B. Varhaug
Sang: Kathrine Håland Varhaug
Tale: Novi Di-Maving / Terje Høyland
”Alle har sin måte å få kontakt med sin skytsengel. Lær hvordan få kontakt med din engel gjennom ærlighet overfor deg selv og i kontakt med jorda og universet” sier prinsesse Martha Louise.
Hva skal man tenke om det? For det første lever vi et samfunn hvor alle er fri til å velge sin religion og krever respekt for det. Utfordringen er å vite hvordan man forholder seg til de ulike erfaringer, lærer og ytringer.
Fra et kristent ståsted, hva skal vi tenke om det som prinsessen finner mening i? En grunnleggende test er å skille mellom religion og relasjon. Religion gir deg regler og metoder for å kjenne gud og oppnå kontakt og hjelp. I kristne kretser har vi ofte rotet oss over i religion ved å knytte tungetale som en garanti for at man hadde fått den Hellige Ånd, at å følge strikte regler gjorde oss verdige til å fortjene Guds gunst.
I motsetning til dette er Relasjon. En relasjon med Gud som ikke har noen annen grunn enn at Gud elsket så høyt at Han gjorde alt som måtte til for at vi mennesker, med alt det innebærer, har mulighet til å bli venn med Gud. Et av mange bibelord som forklarer dette: ”Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.” 1JO 4,10
Forskjellen mellom Religion og Relasjon har enorm betydning når en person skal komme i kontakt med Gud. Hvor relasjon handler om å si ja takk til Guds gode initiativ og gaver, vil religion gi ulike veier til Gud.
Også i hverdagen vil forskjellen være tydelig. Religion vil vise metoder og måter å ta i bruk guddommelig kraft. Relasjon med Jesus handler om å bli med på det Han gjør. Det er ikke vi som helbreder og vi trenger ikke å lære hvordan man kan helbrede, men vi inviterer Gud til å forandre og forvandle med sin veldige kraft.
Så blir det opp til den enkelte om man vil velge ulike former for Religion eller Relasjon med Gud gjennom Jesus.
Fantastisk slutt på dagen i dag. En ung mann med muslimsk bakgrunn kom innom for å takke. Han var blitt helt frisk i ryggen nå. Igjen og igjen slår det meg hvor overveldende mange av de som blir helbrdet på gata som ikke har kristen tro. Flott å kunne velsigne folk helt gratis, helt uten forpliketelser.
Fikk også en flott samtale med en mann på 21 år. Han fikk oppdagen forskjellen mellom religion og relasjon med Jesus. En relasjon som ikke krever at vi fikser alt, følger bud og regler, men en kjærlighet gitt til oss bare fordi Han hadde lyst til å være god mot oss. Flott å se at mannen fikk ta noen vikitge skritt i retning tro på Jesus. Så vil tiden vise hvor stor nytte han fikk av samtalen. For meg var det givende, han hadde mye livsvisdom å gi videre. Et flott møte som satte spor.
En på teamet bekreftet at kneet hadde vært helbredet fra forrige torsdag og en annen ble helbredet i dag. Flott og se hva Gud er i stand til.
Torsdag 22.okt-2009
I helga besluttet Landsstyret til NMS å gå langt i omleggingen av arbeidet i Norge. Til nå har hver region hatt sin leder og sin administrasjon. Forløpig forslag legger opp til å fjerne alle disse enhetene i Norge og stå igjen med de utadrettede områdelederne. Områdelederne har som oppgave å betjene menigheter, beddehus og foreninger slik at vi når enda lenger ut i misjonen.
Å fjerne et helt adm. ledd eller flytte deler av det til Hovedadministrasjonen i Stavanger er et radikalt tiltak, som har som mål å spare NMS for 11 millioner kroner.
En del spørsmål trenger å finne sine svar i denne prosessen:
Hvor mange nye stillinger må opprettes for å få Norges-arbeidet til å fungere? Vi det måtte opprettes like stillinger som man nå ønsker å spare, bare med mindre nærkontakt med det lokale arbeidet? Hvor mye høyere reisekostander må vi regne med?
Hvem skal få ansvar for å løse de utfordringer som dette skaper? Blir det områdelederne som må ta hele belastningen med å få orden i dette eller kommer hovedledelsen til å finne løsninger på de mange uavklarte spørsmål?
Vil områdelederne miste enda mer slagkraft fordi man må bruke mer tid på arkivering, publikasjoner, leirpåmeldinger o.s.v.? HVem skal koordinere alle forespørsler og oppgaver som ikke uten videre kan sorteres under et område? Hvem vil ukentlig være der når områdeleder kjenner på press og stress, hvem skal han ta store og små avgjørelser sammen med? Vil områdeutvalget kunne fungere med et større mandat uten at det blir mnage små regionstyrer?
I tillegg trenger vi at dette følges opp med en tydelig visjon og handlingsplan. Jeg tror vi trenger å få vite vitsen med dette utover at vi muligens sparer noen penger. Det er utrolig hva vi kan motiveres til, hvis vi forstår den positive visjonen bak!
Noen strategiske spørsmål: Klarer vi på denne måten å gi flere barn og unge nærkontakt med misjonsoppdraget, øker vi vår evne til hjelpe menighetene til å gjøre misjon til allemannseie, hjelper vi flere til tro på Jesus?
Når får vi vite noe om hva handingsplan som skal følge opp innstramningene? Hvordan er det tenkt å sette oss i brann for denne nye omleggingen?
Utfordrende valg:
Hvilke aktiviteter skal vi velge bort, hvilke arb.felt må vi slutte med, hvilke misjonsfelt er det på tide at vi utfaser? Skal vi fremdeles være blant de beste på diakoni, misjon, miljøvern og organisasjonsbygging, mediapåvirker, deltakelse i alle kirkelige fora, tv-satsning, o.s.v. Eller må vi nå våge å velge hva som skal være typisk NMS?
Et bilde jeg har hørt: Det er som om NMS er midt i et jordskjelv og venter til skjelvet er over for å se hvile hus som enda står. Hva om vi heller bestemte oss for hvilke hus vi vil satse på og så styrket dem slik at intet skjelv kan rokke dem?
Er det et bilde som stemmer på NMS? Eller er det bare at visjonen og planen ikke er blitt kommunisert til folk flest i organisasjonen?
Tidsperspektivet er også avgjørende viktig. I november skal forslaget ut på høring. 4. desember skal det taes et endelig vedtak. Det høres kjapt ut. Har man gjort en skikkelig konsekvensanalyse av dette eller tar man sjansen på at dette går bra.?
En åpenbar fare hvis man kjører en slik omlegging uten å fremlegge en tiltaksplan for de konsekvenser dette vil medføre er at ansatte og frivillige ledere får en knekk. I mange andre tilfeller har vi sett at vi mister først de beste folka, da de ofte finner andre interessante utfordringer/jobber. En annen konsekvens kan være sykemeldinger og folk som går på halv maskin, noe som får konsekvenser for inntjeningen.
En spennende og utfordrende tid for oss i NMS og for alle misjonsvenner. Dette krever at vi alle bidrar positivt, blir tatt med på råd og får innblikk i visjonen bak. Vi er mange osm ber i denne tiden og det kan helt klart være med å hjelpe denne prosessen til positive konsekvenser for Guds rikes slagkraft.
Pressemelding fra NMS: http://www.nms.no/CMS/web.nsf/($All)/13288FD8040C3D78C125765300473CE1?OpenDocument
Minner om at disse spørsmål, høyttenkning og innspill ikke representerer andre enn meg selv. (tho@nms.no)
Torsdag var det duket for del to av seminar om helbredelse i Tananger Kirke. Det er utrolig kjekt å bli kjent med flere menigheter og igjen må jeg si at jeg har fått bli kjent med en veldig flott menighet. Igjen ca. 25 fremmøtte i høstregnet. Det tegner godt for en menighet.
Her er noe av det vi snakket om og erfarte under seminaret:
Hvilken rolle spiller helbredelse for misjonsoppdraget? En enkel tanke: Det er vanskelig for folk flest å avvise at Jesus lever etter at de har blitt helbredet av Jesus. Guds inngripen er en døråpner for de som enda ikke har unt seg vennskap med Jesus. I tillegg er det til hjelp for den som ikke lenger er syk, eller som ble en del bedre.
Kvelden begynte med to vitnesbyrd fra deltakere som hadde erfart å bli helbredet. Hovedessensen i undervisningen er at jeg ikke har noen helbredelsesmetode å lære bort, men at det handler om at Jesus kan og vil gripe inn gjennom oss. Det handler om å invitere Jesus til å helbrede. Hvis man begynner å støtte seg til ordvalg, metoder, formler og lignende er det ikke lenger kristen forbønn det er snakk om, men en eller annen form for religiøsitet.
Et annet poeng i undervisningen er at Gud er overbevist om at Han er i stand til å gripe inn gjennom oss. Det betyr at vi ikke skal bry oss nevneverdig om egen kapasitet, men vite at selv vår tvil og våre spørsmål er Gud større enn. Etter undervisningen hadde vi tid til å øve. Ca. 7-8 ville bli bedt for og resten var med og bad. Allerede etterpå var det flere som enten ikke kunne finne igjen smerten sin eller kjente seg betydelig bedre. Andre kjente ingen forskjell. I disse seminarene understreker jeg hvor viktig det er å ta utg.pkt i det som er virkeligheten. Det å se det litt ann før man konkluderer vil ikke frata noen helbredelsen. Det å sminke det til i såkalt tro er heller ingen vits. Derfor spør vi etter forbønn om det ble verre, bedre eller likt som før. Ut fra det man da sier ,ber vi 2-3-4 ganger til. Mange av de som ble helbredet, ble det først på andre eller tredje forsøk. Hvorfor? Har ikke peiling, muligens at vi skal lære avhengighet til Gud eller fordi vi er uerfarne forbedere.
Nådegaver var først og fremst tenkt brukt for å velsigne de som enda ikke har unt seg vennskap med Jesus. Derfor utfordret vi hverandre til å tilby forbønn for folk rundt oss i stadig større grad. Vi gav hverandre tida frem til sommeren på å gjøre erfaringer på dette.
Samtidig snakket vi om at det på enkle måter kan gies rom for kunnskapsord og forbønn i den ordinære gudstjenesten. Ofte er det å tilby forbønn på et angitt sted i kirkerommet, idet gudstjenesten er over, en funksjonell måte å gjøre det på. Kunnskapsord, tips og hint om kan det gies rom for i kunngjøringer eller hvis man allerede har en åpen delemulighet i løp av gudstjenesten. Alltid lurt å få hjelp av prest og gudstjeneste leder til å finne en god og tjenelige måte. Men igjen, en gratis forbønnsmulighet er først og fremst et tilbud for folk flest og skal ikke holdes hemmelig oss i mellom.
Denne torsdagen var vi tilbake på Arneageren. Utrolig mye enklere der enn på det store tomme torget. En muslimsk dame ble nesten helt kvitt migrenen. Utrolig flott at teamet får velsigne alle typer folk, uavhengig av bakgrunn, tro og rase. På forberedelsesamlingen var den en person som fikk et bilde. “Jeg ser en afrikansk kvinne i alderen 28-32 år, med svart jakke og håret satt opp i hale.” Etter en stund på byen sa vedkommende der er hun. Jeg løp etter henne og sa: “Unnskyld. Vi er fra kirka og for to timer siden var det noen i teamet som fikk se et bilde av ei afrikansk dame og som da du kom gjenkjente deg. Mulig vi tar feil, men kan vi være til noe nytte?” Hun viste seg å være 32 år gammel, bare på 3 ukers besøk fra et afrikansk land. Kom fra en kristen og muslimsk bakgrunn og hadde ikke kunne bestemmer seg for en egen tro. Det gjorde et positivt flott inntrykk å få en slik hilsen fra Jesus. “Jeg vet ikke hvorfor” fortalte personen som fikk bilde, “men jeg opplevde at Gud sa at jeg måtte finne deg og at du måtte ta kontakt.” “Hun kunne bare fransk”, svarte jeg, “det kan ha vært grunnen”. Jeg fikk be for dama fra Afrika og så får vi se om vi hører mer om dette senere. Gudfeldig eller tilfeldig?
På vei hjem var jeg innom en butikk på handlesenteret Kvadrat. En av 200 butikker, ti minutt før stenge tid, i all hast….. ”Hei,” var det plutselig en som sa. “Det var du som hadde seminar i Tananger? Jeg er helt helbredet i arm/skulder. Har båret en del tungt noen dager nå og kjenner ingenting.” Det gjør inntrykk å se Gud gripe slik inn og ekstra flott er det at det skjedde under prakisdelen av seminaret hvor vanlige medlemmer av statskirkemenigheten stod for forbønnen.
|
